Videodokumentasjonens storebror er «transmisjonen», den fjernsynsoverførte forestillingen, slik de presenteres på NRK2 søndagskvelder eller syndikert via diverse kabelpakker.
I transmisjonen skal videoproduksjonen være medskapende innen visse rammer, og får hjelp av sceneproduksjonen, gjerne i form av tilpasset lyssetting og detaljopptak fra forestillinger uten publikum. Et stadig viktigere virkemiddel, spesielt på klassiske konserter, er bruk av bevegelige kamera, for å gi bildevariasjon og dynamikk.
Transmisjon er som regel «broadcast»-produksjoner; en måte å organisere ting på som er nokså formlik verden over hos TV-produksjonsselskap. Standardisert arbeidsform er helt nødvendig i den verdenen, med et tankesett som lar seg skalere opp i det uendelige. På den annen side kan det bli nokså dyrt å bruke et slikt produksjonsapparat, gjerne 20-50 ganger dyrere. Men fint blir det! Spørsmålet er jo om det er fornuftig pengebruk, spesielt i en tid der TV mister seertall og mer enn halvparten av de unge (i USA, 2014) har Youtube som startside.